GRUPPEARBEID MED INNLEGG FRÅ: Olav Øygard, Anne Brit Sande, Mona Fossdal, Wenche Steinsvik og Kari Eikås
STORT FAGLEG OG SOSIALT UTBYTE AV STUDIETURAR
På skulen vår nyttar vi omgrepet studietur, og ikkje klassetur. Når vi reiser i inn- og utland saman med elevane er vi er på faglege reiser. Studiereisa siktar mot nye opplevingar og kunnskap, ved å utvide eleven sitt synsfelt og gje kunnskap om kultur og kvardagsliv andre stader enn heime. For mange elevar inneber det ei oppvakning. Det sosiale aspektet blir også godt ivareteke.
For oss som faglærarar i programfaga, er ikkje ”turar” eit mål i seg sjølv. Turane er eit middel for å utføre ei oppgåve og løyse utfordringar som er mest relevant i forhold til den kvardagen og dei krava som vil møte elevane våre som vel å satse på ei karriere i faga våre. Når dette er sagt, vil vi raskt tilføye at studieturar er eit pedagogisk og fagleg verkemiddel som er grensesprengande for elevane våre på mange måtar, både fagleg, sosialt og til dels økonomisk.
Bildeprosjekt i Marokko
ved Olav Øygard (faglærar, Medium og kommunikasjon)
Det er også viktig i samme åndedrag som Marokko prosjektet vårt skal presenteres, å sette det inn i dens egentlige sammenheng. Den bør ikke løsrives fra de tre årene hvor elevene har fulgt læreplaner og andre målsetninger som skal innfris i løpet av et vgs-studium. Reisene våre de to første årene er lokale. Sogn og Fjordane fylke blir utnytta for alt det vi klarer å konsumere, bl.a. fellesturer til Natvik i Florø, landskapsfototur til Briksdalsbreen (der vi overnatter i en steinhule), todagers tur til Ulvesund Fyr der vi reiser rundt hele Sildagapet og tar for oss alle de utrolige natur- og kultursporene ved Stad, Kystlandskapsfototur til Bulandet, og ikke minst besøk av mediebedrifter i både Oslo og Bergen – for å nevne de mest faste innslagene.
Felles for alle de store utenlandsturene som har vært gjennomført i MK-regi på Mojo er at har vært initiert av elever. Unntaket denne gangen er Marokko, som ble arrangert av kontaktlærer og faglærer i faget ”bilde”. Den største og viktigste motivasjonen for Marokko var filmbyen Ouarzazate i Atlasfjellene, det kjente og gamle markedet i Marrakech og hippiebyen Essaouira ved Atlanterhavet. Alle disse reisemålene var innenfor rekkevidden av en uke, og en uke var det vi hadde til rådighet når vi valgte å fly med Norwegian. Ved å velge dette flyselskapet, samt å legge turen absolutt utenfor høysesongen (uke to d.å.) fikk vi et prisnivå pr elev på under fem tusen, inkludert alt, også minibuss, sjåfør og guide på heltid. Finansieringen av prosjektet ble for elevenes del 100 % dekt av klassens ungdomsbedrift.
Etter at vi hadde tatt ut de viktigste punktene i reisen, vurdert ut ifra faglige parameter, kontaktet vi et reisebyrå som tok seg av booking av hotell, minibuss, billetter til severdighetene, sjåfør og guide.
Elevene fikk to oppgaver som de måtte planlegge på forhånd. En fotoserie og en featuresak. Derifra fikk elevene velge fritt medium, men måtte få arbeidsplanen sin godkjent i god tid før avreise. Før avreise var vi også gjennom en A4-liste med spilleregler for turen. Alle elvene måtte signere denne avtalen, og brudd ville føre til nedsatt orden- eller åtferdskarakter i siste termin.
Mye av forberedelsene for elevene gikk på å lese seg opp på Marokko gjennom innkjøpte reiseguider og Internett, kontakte andre man visste hadde hatt opphold her, og lignende. Mange av elevene opplevde det som vanskelig å planlegge på forhånd i et land og en kultur de aldri hadde vært før. Selv om det ble gitt mye tid til dette arbeidet, var ikke dette til stor hjelp. Under turen var det også mange som hadde høye terskler for å ta kontakt med fastboende, både som intervjuobjekt og fotomotiv. På dette siste ble guiden en viktig ressurs. Men, hvordan man skal gjøre forberedelsesfasen mer konstruktiv, gjenstår en del pedagogiske utfordringer hvor undertegna ikke har noen enkel oppskrift.
I oppsummeringsarbeidet etter turen kom det fram utelukkende lovord om opplegget, og opplevelsen av å være ”på jobb” i en hel uke i strekk ble en helt ny erfaring.
Aktuelle linker: Avtalen mellom elev og lærer, elevprodukt på youtube
Studieturen som dannelsesreise
ved Anne Brit Sande (faglærar, Medium og kommunikasjon)
Kva betyr det for elevar som knapt har vore i utlandet før, å møte eit ukjent land, folk og kultur? Ja, for det fins enno ungdommar som ikkje har vore særleg langt utanfor sitt kjente heimemiljø.
Eg reiste for nokre to år sidan med ein tredjeklasse til Lisboa. Blant dei var det elevar som knapt hadde flydd før og andre hadde berre besøkt nokre få land. I denne elevgruppa var det også nokre svært reisevante, men undervegs kunne eg ikkje merke kven som var erfaren og kven som var uerfaren. For det fine var at alle hadde ei opa innstilling, var nysgjerrige og positive til alt det nye.
Portugal og hovudstaden Lisboa har mykje kultur å by på, og for fleire var veka i Lisboa verkeleg ei aha-oppleving. Vi besøkte slott og katedralar, såg historiske bygningar frå ulike stilperiodar og høgmoderne byggverk. Noko av det vi opplevde av arkitektur og interiør var overveldande vakkert. For ungdomar med eit spesielt blikk for estetikk vart dette ei oppvakning i kva europeisk kultur og historie eigentleg er.
Eit anna utbytte for elevane var den sosiale læringa ein slik tur innebar. No var dette ei lita gruppe, berre sju elevar, som var svært samansveisa i utgangspunktet. Likevel imponerte det meg å sjå korleis 17-18 åringane skjønte at dei måtte ta vare på, inkludere og støtte kvarandre.
Vi reiste på ein sjudagars studietur til Lisboa, med eit tettpakka program for besøk i mediebedrifter og institusjonar, med fotoarbeid og journalistiske oppgåver som skulle løysast, utflukter og sightseeing og til slutt litt tid til fornøyelse. Det var mykje å sanse og fordøye.
Kva med det faglege utbyte? Berre ved det å vere på reise fekk elevane praktisk og direkte lærdom i faga engelsk, matematikk (valuta og betaling), samfunnsfag, historie, religion (katolsk land), kroppsøving (mykje vandring både i bygater og terreng) og sjølvsagt i alle programfaga på Medium og kommunikasjon. Eg vil påstå at vi innfridde ei rekkje læreplanmål i ulike fag i løpet av sju dagar.
Generell del av læreplanen i Kunnskapsløftet seier at vi skal stimulere heile mennesket gjennom heile skuleløpet. Studiereisa er i tråd med denne intensjonen. Med det viktigaste av alt er kanskje at slike reiser blir huska med glede, dei er for dei aller fleste ungdomane ei oppleving for livet. Eg vågar påstå at studieturen er starten på noko nytt for mange. Difor kan det også kallast ei dannelsesreise.
Autentiske miljø som inspirasjonskjelde
- eit innlegg sett i lys av to private turar til Italia og Nord-Spania dette året
ved Wenche Steinsvik, (faglærar Studiespesialiserande formgjevingsfag)
Når eg er ute å reiser har eg alltid eit mål, noko eg må undersøkje, oppleve og berre sjå.
Dette er utan unntak knytt til fagkompetansen min innan kunst og formkultur. Og alltid får eg mykje ekstra med på kjøpet. For å snakke overbevisande om eit emne enten det gjeld kunst, arkitektur eller eit kulturfenomen, opplever eg at når eg sjølv har erfaring med det, gjer det meg meir engasjert i formidlinga. Eg hugsar betre når eg har erfaringane mine å henge kunnskapen på. Forståinga for fenomenet kjem gjennom erfaringa med det.
Mine erfaringar er lett å tenkje seg overført til elevane. Tenkjer vi studieturar som ein del av den oppdraginga vi kan gje elevane våre ved å tilby dei gode fagleg opplegg, ser eg ikkje anna enn at dette er verdt å tilby dei. Vi må ikkje, men ideelt sett burde vi gjere det.
Det å dele opplevingar er også viktig. Å reise med fagkompetente lærarar og i gruppe med ei klasse vil gjere opplevingane og forståinga av kulturmøta lettare og sterkare. Ein kan diskutere, spørje og undre seg i fellesskap.
I dette skuleåret var eg på to private turar, ein til Nord-Spania og ein til Italia.
Eit moment for å reise på private studieturar, er at ein på denne måten vert godt kjent med aktuelle reisemål nettopp for potensielle studieturar med elevane.
Men målet dette året var for meg først og fremst å få styrka kompetansen min innan arkitektur. Det eg erfarte og opplevde var at i tillegg til møte med arkitekturen både i Italia og Spania, kunne mange av dei meir kulturrelaterte møta knytast direkte opp til faget Visuell kultur og samfunn. Det fekk eg med på kjøpet, og det gjorde turen rikare enn forventa.
Kollegaturen som kompetansebygging
ved Mona Fossdal (faglærar, Medium og kommunikasjon, og Studiespesialiserande formgjevingsfag)
Vi er ei gruppe lærarar som i dei siste åra har reist i lag til ulike europeiske storbyar i haustferien. Vi har blant anna vore i Bilbao, Madrid, Firenze, og Paris. I haustferien no i år var vi ei gruppe på til saman 8 personar som reiste til Roma. Vi vil her fortelje litt om opplevingane som vi hadde på turen til Roma no i haust.
Laurdag 3.oktober reiste vi frå Førde, og var framme i Roma seinare på kvelden. Etter å ha sjekka inn på hotellet, som låg like ved jernbanestasjonen, gjekk vi til Fontana di Trevi (på Piazza di Trevi), og fekk sett den flotte barokkskulpturen, fontena, og arkitekturen i kveldsljos.
Sundag reiste vi til Petersplassen, der vi fekk med oss paven som heldt tale. Dette blei også synt på storskjermar. Etterpå avtalte vi å møtast ved Piazza Navona. Den store egyptiske obelisken ved «Fontana dei Quattro Fiumi» er eit kjend monument på denne plassen. Deretter gikk turen vidare til Pantheon. For fleire av oss var Pantheon noko som vi berre hadde sett på bilete, så det var stort å få oppleve denne bygningen, gå rundt inne i den – og studere proporsjonar, materiale, fargar og dekor. Like i nærleiken låg kyrkja St. Ignazio di Loyola. Her fekk vi nesten kink i nakken av å stirre opp på dei fantastiske takmaleria. Kvelden avslutta vi på ein restaurant som låg like i nærleiken av spansketrappa.
Måndag morgon drog vi til amfiteateret Colosseum. Det var spennande å få ei kjensle av storleiken på bygningen, sjå vinklane, søyleordenen, sitjeplassane på tribuna, og kunne studere konstruksjonen både i veggar, og under sjølve ”golvet”. Etter dette, gjekk vi til Forum Romanum som låg på ein høgde i nærleiken. Her kunne vi sjå ei rekkje med historiske, antikke bygningar, og fleire utgravingsfelt der dei framleis avdekkjer historia. Etterpå tok nokre av oss turen til det Sixtinske kapell, medan andre tok turen til Peterskyrkja. Frå toppen av kuppelen i Peterskyrkja var det ein utruleg utsikt over Roma. Seinare same kveld, reiste vi til Trastevere, eit livleg og folksamt område på kveldstid.
Tysdag hadde vi ein lang tur i den store Borgheseparken. Når vi hadde gått i gjennom parken, kom vi fram til Moderne museum. Her var det ei stor kunstsamling med alt i frå verk av Mondrian, til samlingar med futuristiske maleri. Vi var også innom i eit lite, men spennande Leonardo da Vinci museum ved Piazza del Popolo. Der var det utstilt oppfinningar av Leonardo, blant anna helikopterliknande maskiner, dykkarutstyr, og fottøy berekna til å skulle gå på vatnet med. Vi hadde også ein tur på Caffè Greco, ein kafe med historisk sus over, og som ligg i nærleiken av spansketrappa. For ca.100 år sidan var Caffè Greco – Bjørnstjerne Bjørnsons stamkafè.
Det var elles svært inspirerande berre å gå gatelangs og kikke i butikkvindauge. Berre det å sjå korleis dei hadde stilt ut produkta på, var spennande og lærerikt i seg sjølve. På heimvegen same kveld, kasta vi ein mynt i Fontana di Trevi – for å sikre oss at vi skulle komme tilbake til Roma ein annan gong. Dette var den siste kvelden i Roma for fem av oss på turen, dei andre tre blei igjen nokre dagar til, og reiste vidare til Amalfikysten, Napoli, og Herkulaneum.
Vi meiner at etter ein slik tur så har vi fått fagleg påfyll, og ny inspirasjon til å komme tilbake til skulekvardagen med. Når vi underviser i programfag som Design og arkitektur, så er det noko heilt anna å til dømes kunne fortelje elevane om arkitektur som ein har sett – og opplevd sjølve, enn viss den einaste kjennskapen til bygningane er i frå tekstar og bilete i bøker. Dette gjeld også for blant anna kunst og designfag som vi underviser i. Vi meiner difor at kollegiale, private studieturar også til sist kjem elevane våre til gode fagleg sett.
Betydningen av studieturar for elevar og lærarar
ved Kari Eikås (faglærar, Studiespesialiserande Formgjevingsfag)
Som det går fram av dette innlegget fokuserar vi på den positive og breie erfaring skulen har hatt med studieturar og den framtidige nytteverdien turane vil ha for skulen som institusjon.
Særleg gjeld dette studieturar med elevar, men også turar der kollegaer reiser i lag. Dei årlege studieturane med elevar relatert til programfaga er godt planlagt, og gjev difor svært godt fagleg utbyte. Studieturane gjev opplevingar som byr på meir enn ordinær sightseeing, og har innhald ein ikkje kan oppnå på vanlege ferieturar. Som turist på selskapsreiser er ein avhengig av gruppa, ein reiseleiar eller den dominante i ei gruppe, -enkelte er freista å kalle vedkomande turfascisten! Turane skal inspirere og føre til vidareutvikling i studietida, fagleg og sosialt. Lærarane og elevane planlegg og koordinerer saman reisa, opphald og fagleg innhald. Sidan vi tek utgangspunkt i programfagmål, vert programmet for turen som regel sterkt prega av dette.
Når elevane er tilbake på skulen vert inspirasjon og kunnskap frå turane visualisert gjennom etterarbeid som rapportar, filmar og utstillingar. Som tidlegare nemnt er det sosiale fellesskap mellom lærar og elev og relasjonane ein bygger på slike turar av uvurderleg betydning. Opplevingar vi får i møte med framande kulturar er med på å skape ’dannelsesprosessar’. På vår skule bør vi vere bevisst vår lukkelege posisjon med ein fagkrets som i stor grad assosierast med kunstfag. Danningstenkjaren og utdanningsreformatoren Wilhelm von Humboldt seier at danning kjem først og fremst av eit estetisk ideale, og at berre kunsten, særleg den plastiske, har den forløysande og dannande kraft som kan formidle mellom fornuft og følelse.
